Birkenes speidergruppe de først 50 år
Birkenes første speidertropp ble stiftet 6.april 1926. Sørlandet var da blitt delt opp i to kretser, Agder krets og Sørlandet krets, som Birkenes nå tilhører. Noen gutter oppe i «gården» (lensmansnsgården) p Birkeland var tent på det de hørte om speiding, og gikk til Eivind P. Birkeland på hauane. De fikk overtalt ham til å lede guttegjengen som kom til å bli den første speidertroppen i bygda.
Eivind fikk låne noen firemannstelt fra de militære i Kristiansand, og den første speiderturen gikk over Røynåsheia til Kornbrekke.
Første landsleiren som de kunne bli med på, var til Åndalsnes i 1928. men ingen voksne hadde anledning. Trygve Aamlid og Sigurd Tallaksen reiste derfor sammen med en tropp fra Lillesand. I alt 5200 speidere kom sammen. Fra Agder tok 60 speidere sjøveien oppover Vestlandkysten i en gammel rusten holk. Bare turen opp tok hele 8 dager. Hjemveien gikk med tog til Kragerø og så båt til Lillesand. Siste etappe var så med Flaksvandsbanen til Birkeland.
Allerede i 1928 overtok Robert Birkeland som leder av troppen, og han var gruppeleder helt til sin død i 1955. Gudmund Volland, Georg Windsland og Kåre Tobiassen var assistenter, patruljeførere og senere ledere sammen med Robert.

Tyra Aamlid startet opp i 1936 med jentespeiding. Året etter deltok denne første jentetroppen på landsleiren i Mandal.

Speiderarbeidet lå nede under krigen i 1940-1945. Flagg og bnanner var pakket ned og gjemt vekk. Ingen slik virksomhet med speidergrupper hadde lov å holde på. Med freden i 1945 kom også speidingen i gang igjen. Det var nå mange årskull som nå sto i kø for å bli med. Patruljemøter gikk på rundgang i hjemmene. Troppsmøter på folkeskolen Blåseberg. Konkurranser, turer, 3.grads prøver ble det mange av. Øyvind Bjorvatn skrev notater i sin «syvende sans»-dagbok, så mye kan med stor sikkerhet tidfestes.

På 1950-tallet startet også en rovergruppe opp med Georg Windsland som leder.
Den første store landsleiren var å Sjøsanden i 1947. Hele 12000 speidere deltok. Mandals folketall ble dermed firedoblet den uka som leiren varte. Fra Birkeland reise 32 deltakere. I 1950 var Birkenes vert for en kretsleir på Fiane med 300 speidere. På programmet sto livredning ved hengebrua og konkurranser på Flakk.
Etter krigen startet Gunhild Rislaa opp med jentespeiding igjen. Så lå arbeidet nede noen år til Gudbjørg Birkeland i 158 overtok og fikk istand en ny speiderjentetropp innen KFUK.

I 1947 ble det for første gang etablert en egen aspirantgruppe. Det var den tidens småspeidere so i dag er den største speidergruppa. Øystein Birkeland var den første lederen. Yngvar Røstad var med. Han husker lederens strenge ordre «Ingen speidere røyker da noen av de unge luktet tobakk på ett møte. Senere overtok Gudmund Volland aspirantene og holdt møter i hjemmet sitt ved Valtjønn. Bent Johan Birkeland tok senere over. Da ble møtene holdt på lensmannskontoret. Tidlig på 70-tallet flyttet Signe Thorkildsen til byggda. Hun hadde tidligere arbeidet med ulvunger i Kristiansand. I 1978 fikk hennes gruppe navnet småspeidere.

Birkenes Speidergruppe fra 1978 og til 2013
Jente- og guttespeiderene ble i 1978 sått sammen til Norges Speiderforbund NSF. Felles opplegg med felles ledere og urer sammen var både moro og praktisk.
Roverlaget«Hårek» med Torstein Arne Svendsen og Kjell Søberg i spissen, ble festlig innslag på Birkeland i 17.mai-kortesjer og på leirer. I 1987 overtok Sigmund Hauge som leder. han tok laget med til Holmenkollen sommeren 1992 – til den elleville «ta sjansen» konkurransen med stort publikum og fjernsynsoverføring.

På landsleiren på Eidskog i 1993 ble Birkenes speidergruppe med i Guineiss rekordbok innen skjerfknytting. Og i 2001 på landsleiren i Fredrikstad fikk de en gjev utmerkelse for sin fremstilling av gruppas historie. En treplatte med innskrift for hvert år var laget til jubileumsfesten samme år. I 1997 på landsleiren i Austrått ble Birkenesspeiderne kjent med ei gruppe fr Østerrike. På den måten ble de invitert mned til dem på leir, og allerede i 1998 reiste de og hadde med et utstoppet elgehode. Stor stas!

Speiderturer har ofte gått til Speiderhytta, padleturer nedover Tovdalselva, på Oggevatn og i vassdrag ned til Herefoss med litt bæring av kanoene, samt teltturer i nærheten.
I 2013 går 2 patruljer videre til NM-finale i Røyken, patrulje Falk og Rev. Tidligere har Birkenes vært representert med en patrulje ledet av Wiggo Svendsen.
Noen grupper av speidere deltar ved lokal arrangementer i bygda. De selger mat og drikke blant annet i pausen på 17.mai fester og får inn en kjærkommen slant i kassa. Hver vår er det landsdekkende innsamlingsaksjoner til et godt formål som aller speiderne deltar i, Speideraksjonen.
Speiderne har en tradisjn med å delta på lysmesse første søndag i advent. St.Gerogsdag feires sandagen nærmest 23.april. Det er tiden for at speiderløftet skal fornyes. Vi deltar i gudstjenesten den søndagen og feirer dagen på kirkestedet etterpå. Jeg lover etter beste evne å tjene Gud, hjelpe andre og leve etter speiderloven»,

Foreldreforeningen
Alle foreldre (foresatte) til speiderne er automatisk med som medlem i foreldreforeningen. Den hjelper til å skaffe inntekter til investeringer og drift av speidergruppa. I tillegg kommer tilsyn, vask og drift av både speiderhytta og speiderhuset, samt transport og annen hjelp i forbindelse med turer. Foreldreforeningen velger sitt eget styre.

Organisering av speidergruppa
Bever, 1.-2. klasse
Småspeidere, Flokken 3.-4. klasse
Troppen, 6.-10. klasse med Stifinnere 6.-7.trinn og Vandrere 8.-10.trinn
Rovere, 16-25 år

I de siste 10 årene har det vært en veldig aktiv gruppe blant de minste og oppover i ungdomsskolen. Men i 2013 finnes ingen aktiv rovergruppe for de som er eldre.
Året 2011 feiret speiderforbundet NSF sitt 100-års jubileum og vi Birkenes vårt 85-årige jubileum med åpent hus på hytta ved Begervann en søndag midt i mai.

Speiderhuset med adresse Speiderveien 2
I 1958 fikk Birkenes speidergruppe tomt av Erling Birkeland. Den gang lå tomta ute i skauen. Nå er huset bygd inn i et byggefelt med navnet Speiderfeltet. Stedet er veldig sentralt i bygda og kort vei for de unge. Men noen ønsker seg nok mer tumleplass og villmark for aktiviteter til møtene. Tomta ble gravd opp av speiderne selv. De enkelte patruljene fikk hver sine områder. Stor dugnadsiver og storslåtte gaver gjorde at huset kunne taes i bruk allerede i 1960. Senere har det også blitt arrangert store dugnader for vedlikehold. Sist var høsten 2010 da speiderhuset fikk nytt tak. speiderhuset har en stor sal, peisestue, 3 små rom og kjøkken. Huset er utstyrt med middags og kaffeservice, bord med tilbehør til 50 personer.

Speiderhytta ved Begervann
Egen speiderhytte hadde lenge vært et stor ønske i gruppa. I 1990 ble gratis tomt tilbudt speiderne av Helge Aamlid. Den ble bygd på dugnad av «hele bygda» med stor innvielsesfeste 24.oktober 1993. Hytta ligger p nord-vestsiden av Begervann, ca 2 km øst for Søre herefoss. Den er på 120 m2 og har sengeplass til ca 40 voksne. Andre etasje er innredet med 2 sovesaler og et allrom. I første etasje er det en stor-sal med kjøkkenkrok, spisebord, sofakrok, 4 soverom eg andre rom. Det er i tillegg 2 båter og gode fiskemuligheter. På programmet for nye tiltak står å flytte doen nærmere og helt inntil hytta.